Akademisk inflasjon: Er Chat GPT, den neste PhD?

Siden 90-tallet har antallet studenter steget dramatisk. Det store sosialdemokratiske prosjektet om tilgjengeliggjøring av høyere utdanning for alle er i stor grad realisert. Det snakkes ikke bare om et kunnskapsløft, men også et kompetanseløft i det norske arbeidslivet. Det pekes på at kompetanseløftet er kjernen i norsk konkurransekraft internasjonalt.

At det har vært en intensjon bak å styre sektoren i en slik retning speiles godt i navnet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Er det også slik at denne utviklingen påvirker sektoren på negative måter, slik noen tar til orde for?

Å ta høyere utdanning er ikke lenger så fritt som det en gang var. I dag stilles flere formelle arbeidskrav og krav til oppmøte og obligatorisk undervisning enn noen gang. Dagens student likner stadig mer på en VGS-elev, trekker enkelte frem. Selv hele arbeidsmarkedet har styrt i en retning der du knapt er brukelig til noe om du ikke har mastergrad. Hva er egentlig verdien av en bachelor i dag? Behandler dagens studenter det å ta høyere utdanning som en “papirfabrikk” arbeidslivet presser dem gjennom? Hvor ble det av den nysgjerrige og vitebegjærlige studenten som lengter etter en forskningsfremtid i akademia? Har universitetene blitt redusert til simple “kompetansefabrikker”? Disse spørsmålene vil vi dykke dypere ned i. Bli med på en spennende samtale om utviklingen i akademia!